85

Alle forsov seg til fødselen min

alle organene mine er post it lapper
med sleivete skrift
de klistret i brystet mitt
fem minutter før jeg ble født

noen sa
at det
var det verste
de hadde hørt

på et nachspiel en gang.

84

Jeg løper gjennom byen
stinn av sommersæd
klar til å dekke en etterspørsel som ikke eksisterer

jeg ville ikke veddet på meg selv i kveld
selv de våte drømmene mine ender i neseblod
før jeg rekker å få utløsning
for tiden

men hjertet er fortsatt kramt
og formbart
og langt fra utpult.

83

Et narkoleptisk hjerte
innkapslet i ADHD stål
blant strømmen av billykter
som forsøker å slite seg løs
fra dragsuget etter solnedgangen

til alle
som triller som tårer
langs sårkanten-autovernet
uten å falle i eller flomme over.

82

Solnedgangen

like rød som neseblod på puta di

skjeløyde marihøner
bråker som høylytte øyenvipper
og ronker på låret ditt

sommeren
henger med deg
er kompis
og slapper helt av
plukker seg i nesa
og studerer fingeren etterpå

likeglad og stein

du kunne ha silet all kjærligheten rundt deg
gjennom en tennisrackert


hjertet ditt dusjer innsiden av deg
som en vannspreder
organene springer gjennom dråpene
som små barn
og ler.

og du ler med dem og ikke av dem for en gangs skyld.

81

Jeg gikk Kanossagange ut av livmora.
mens mamma fikk føde med balaklava over ansiktet

Gresset er alltid grønnere på den andre siden.


Jeg stakk ut hodet
som en liten muldvarp
med fryktelig dårlig retningssans
og blod i ørene
og før jeg rakk å dukke ned igjen
i kanalen
jeg hadde gravd på i ni måneder
ble jeg sett
og plukket
av kjøttgartnerne på fødeavdelingen.


Jeg våknet dagen etter,og fant en liten haug med vekslepenger ved siden av meg i kuvøsa.Jeg telte dem to ganger,for sikkerhets skyld. Var litt usikker om det holdt til en returbillett tilbake til livmora.