82

Solnedgangen

like rød som neseblod på puta di

skjeløyde marihøner
bråker som høylytte øyenvipper
og ronker på låret ditt

sommeren
henger med deg
er kompis
og slapper helt av
plukker seg i nesa
og studerer fingeren etterpå

likeglad og stein

du kunne ha silet all kjærligheten rundt deg
gjennom en tennisrackert


hjertet ditt dusjer innsiden av deg
som en vannspreder
organene springer gjennom dråpene
som små barn
og ler.

og du ler med dem og ikke av dem for en gangs skyld.