25

Jeg glemmer
det siste trinnet
ut fra sløyden
og stumper tåa i asfalten rett foran henne
hun smiler som en sykepleier
til en pasient på operasjonsbordet
før han forsvinner i narkosen

og hjertet mitt danser
som ei høne på en varmeplate

men jeg tråkker av meg selv skoene
når jeg skal til å hoppe i det
og løper i bare skolessen
og enormt ensom majestet
over skolegården
mens jeg lurer på
hvor mitt latterlige overmot
ble av.