21

Jeg stod der
i diket bak bussholdeplassen
med bukseknærne glassert med gjørme
og øynene glassert med alkohol
mens hun hadde noe rusk
og undertegnede
i øyekroken

hun forsøkte febrilsk å blunke bort
begge deler
(for både hun og jeg
og det hun har på øyet
skjønner alle sammen at motet mitt er i ferd med å stige
ut over alle breddegrader
og bukselinningen

og bussen er ikke her
før om ti minutter minst)

jeg begynte å nærme meg
og hun snudde seg vekk
mens hun gravde febrilsk
i øyekroken

når jeg stod foran henne
snudde hun seg mot meg
og holdt frem en øyenvipp
kullsort og krum
for å forsvare seg

jeg sanset at jeg burde holde kjeft
at det var ingenting mer å si
som ikke allerede hadde forblitt usagt

men når jeg åpnet munnen
allikevel
spiddet hun meg
på øyenvippen
skarp som skalpell
jeg gikk ned for telling
hun satt foten på brystet mitt
og trakk sverdet løs
og svingte det på nytt
jeg kjente det ikke en gang
at hun delte meg i to
tvers over pannen
som om hodet mitt bare var to suppeboller
løst stablet oppe på hverandre
falt alt fra hverandre
som ingenting

og en liten oransj kattunge hoppet ut
der hjernen skulle vært

den så meg i øynene
i det jeg «døde»
med trynet i asfalten
og grus bak øya

så dette er meg
tenkte jeg

så søt jeg er.

20

Noen falt av toalettet og rakk ikke dra opp buksene/og da var hjemme alene festen over for denne gang/alle gikk ned til stranden istedet/jeg pimpet på en flaske med noe som gjorde meg kvalm før jeg rakk å bli full /hun kom barbeint/med noe blankt på ei flaske det ikke pleier å være noe blankt på/hun kasta fra seg olakjakka i sanden/hun hadde bare en sort singlet på/jeg kunne gjerne vært en singlet for henne/en singlet av kjøtt/hvis hun bare hadde spurt/men hun spurte ikke/hun var så pen/og så full/jeg hadde aldri prøvd meg/før nå/fordi jeg var redd for at det/som så så kort ut rett oven i fra/så like kort ut/når du lå på kne/og kikket rett på/men hun fortalte meg/hvor snill hun syntes jeg var/sånn generellt/men spesiellt nå/som hun som fikk bomme noen slurker av flaska mi/og jeg bøyde meg over henne og ga henne en uskyldig klem/og streifet borti brystene hennes med håndbaken/når jeg trakk meg tilbake/mens jeg forklarte/at jeg var noen hun kunne stole på/jeg bøyde meg for å plukke opp olajakka/men når jeg snudde meg for å gi den til henne/så stod hun plutselig krokrygget i skogskanten/og en annen var der allerede/og holdt håret for henne/mens hun brakk seg/og luktet på det/mens hun spøy/ingenting å gjøre med det/så jeg fant en tyggegummibit i lomma/og gikk hjem/jeg behandlet den stakkars tyggegummien/som om den akkurat hadde sparka meg i balla/men det var det eneste som ga meg fokus nok/til å ha en fot i bakken og en i lufta/til enhver tid/mens jeg gikk/fikk jeg månen i øynene/så jeg tok på solbriller/og begynte å løpe/så jeg kom hjem fortere/og kunne legge meg litt før.

19

Hjertet mitt synger og du som metter liten fugl
velsign vår mat og Gud
amen
hver gang jeg ser henne
på andre siden av skolegården

hun er føde for sjelen
det er bedre enn å være høy
på snickers og cola
som er alt jeg noen gang har vært høy på

til nå

hun har pannnelugg
og et litet underbitt
jeg må huske å veie opp for
om jeg noen gang skulle være så heldig

hun blåser sorte tyggegummibobler
mot rosa lepper
og jeg får lyst til å
......... henne med .....min
og deretter.......til vi begge......

det er en litt skitten tanke
men det får ikke hjelpe
for
wow!
hun er så nydelig
til og med de andre sædcellene
kunne ikke være sure særlig lenge
for at hun kom først frem

det eneste er
at selv om hun blek
litt som melk
så ligner hun i det minste på seg selv
mens jeg ligner bare på faren min
men ikke når han var ung og nykomfirmert
men sånn han ser ut nå
som han er femogfemti

så her må jeg nok
kjøre den brente jords taktikk
som vanlig
jeg må svi av hele dritten
til det ikke er et fnugg av «cool» igjen i henne
til hun er så ille berørt på mine vegne
fordi jeg elsker henne så høyt
at det nesten er skummelt
og da kan jeg være der
å trøste.

18

Hjertet mitt gror hår ,
så glad er jeg i deg

mens du intimbarberer ditt

men det er greit
for du er jente

17

Ei jerrykanne hårspray
to tamponger
med litt tannkrem på

var alt som lå igjen

en sammenkrølla post-it til meg selv

må snart stikke innom
og hente hjertet som jeg la igjen
i baderomskapet hennes.

16

Jeg er bare innom en liten tur sa jeg
javel sa mor
jeg kan ikke bli lenge sa jeg
jeg skjønner sa mor
jeg må stikke sa jeg
oi sa far
(og trakk seg ut)
jeg har et sted jeg må være sa jeg
akkurat sa gynokologen
jeg tuller ikke sa jeg
ok sa sykepleieren
jeg mener det sa jeg
vel vel sa barsellegen
Jeg leker faen meg ikke foster sa jeg
er han alltid slik spurte anastesiologen
hei sa mor
å faen sa jeg.

15

Jeg ble født en morgen mora mi ikke dro opp glidelåsen skikkelig på buksene sine.Jeg hoppa ut med en dynamittkubbe i hver hånd.Vi forhandla oss frem til enighet om vilkåra for løslatelsen og siden har det bare fortsatt sånn,gjensidig avspenning.Noen ganger mer gjensidig enn andre.

Jeg ble forresten født for tidlig,barneværelset var ikke ferdig ennå.Det var boligmangel akkurat da,så jeg måtte ta inn på ei kuvøse den første natta.Mora mi plukka meg opp dagen etter.Tuta på meg,lente seg skikkelig på hornet.Jeg tok min hatt og bleie og gikk,låste inngangsdøren til kuvøsa etter meg og leverte nøkkelen i resepsjonen.Plystra etter gynokologen til muttern når jeg traff ham i korridoren.Han rødmet.Det kler virkelig ikke en gynokolog.

Å endelig være hjemme var herlig,og barneværelset var like vindunderlig som jeg hadde sett for meg i livmora.Men det begynte å gå nedover med meg allerede første uka,når jeg fikk trikinose av å bli brystfødd.Så foreldrene mine fant et syltetøy glass,fyllte det med aspikk og la meg oppe i.Bare som en forholdsregel,ble jeg med i en kabaret.

Mamma tok meg ut av glasset igjen en uke eller to senere,siden jeg så moden ut for alderen,noe jeg ikke hadde gjort etter ni måneder i livmora.Jeg var moden all right,så moden for aldreren at jeg hadde blitt senil og vandret hvileløst rundt i en barndom som nesten var over før den hadde begynt.Nesten ingenting hadde skjedd, men jeg mimret over det lille jeg hadde å mimre om.For en raring tenkte jeg i klare øyeblikk,og søkte trøst i de nære ting.Som sutten min.Jeg spyttet den stadig over kanten på sprinkelsenga og ned på gulvet,så den i det minste skulle få være fri.Helt til noen plukket den opp,og den havnet tilbake hos den fordømte igjen.

Og mamma,hun hadde nesten ikke strekkmerker.Det var som om det aldri har skjedd, at jeg var her,og er i ferd med å bli borte igjen.

14

Jeg er snill
som barn
litt kort i hodet
men jeg står på tå bak panna

mamma sier at hjernen min
er skarp som ei musefelle
så når jeg piller meg i nesa
passer jeg ekstra godt på

jeg vet innerst inne
som ikke er så veldig langt inn
at hun bare sier det
for å trøste
for jeg hørte noen andre si
at jeg virket litt treg
når de trodde jeg sov
under kalesjen i barnevogna

jeg tror kanskje det var en av onklene mine
men jeg har ikke kjent ham igjen ennå
på noen av familiesesammenkomstene

jeg må passe på
før jeg ender opp som bestefar
som har våte øyne og knær
og masse twist i en liten bolle på bordet
men lite tykktarm
og minne
han var ikke så sprek sist
jeg så ham
sist
jeg lå
med det gigantiske babyhodet mitt
og nesa begravd
i vegg til vegg teppet hans

og snorta hybelkaniner

kanskje jeg får låne krykkene hans

bare til hjernen min er oppe og går.

13

Jeg er ikke helt som de andre barna
men det er nære nok til å leke

trodde jeg

så da snøflakene dalte ned
i de blodskutte øynene
til voksne som kikket opp
knøt jeg lissene
og løp ut blant ulvene

jeg fikk en snøball midt i nesa
nesten med en gang
og begynte å blø

midt i alt det triste
så jeg en vaggende svane
hvitere enn snøen
ville det ikke vært deilig å tørke vekk blodet på de vakre fjærene?

jeg jaget den hele kvelden
når jeg til slutt fikk fanget den
hadde jeg sluttet å blø
jeg tørket tårene på den i stedet
(håper jeg ikke fikk fotsopp
fra den store føttene
på øyelokkene)

jeg løp hjem
og plasket
i dammer av kveldsmørket
som lå overalt

det nådde snart
helt til halsen
og med hvert åndedrag
så søtt og mykt
nesten som mørk karamell
i lungene mine
til jeg bare såvidt fikk puste

jeg er ikke som de andre barna
det er ikke nære nok til å leke en gang.

12

Jeg tok med et brekkjern på skolen
hver eneste dag
men fikk aldri lirket meg inn i livet ditt
eller ned i skoene til noe som allerede var der.

11

Jeg er seksten og drita
og går forsiktig i inngangsdøra
for hvis jeg vekker fattern
får jeg et nytt rasshøl
og jeg har allerede ett fra før av

jeg lister meg gjennom gangen
og tenker på alle jentene jeg kunne snakka med i kveld
hvis jeg bare hadde drukket litt mer
og vært litt mindre meg selv
(skulle ønske jeg kjente alle jenter fra før av
for jeg tørr ikke bli kjent med dem nå)

noen ganger bør du snakke som faen
mens andre ganger bare holde kjeft
og jeg passer ikke godt nok på
hva jeg sier
eller hvordan samtalen går
min sosiale teft
ligger der der bare
som veislakt
alle de dumme tingene
jeg sikkert har sagt
vært servitør
og gitt dem mitt eget hode på sølvfat
hvis bare sex var min bestekamerat...

(men det er helt dødfødt)

jeg lister meg gjennom stua
sparker borti noe hardt i mørket
er så jævlig trøtt
og alt som var vått har størknet
(på buksa mi)

skimter så vidt
familiebildene på veggen
er ikke det søtt?
faen,mora mi var dritpen
før jeg ble født.

10

Han fantaserte av og til
om at hun var naken under Mariusgenseren
innbilte seg at han nesten
kunne se brystvortene hennes
mellom maskene

men med ham
var hun bare naken under sokkene
og knappt nok det.

9

Hun var
som en barnesang
jeg aldri i verden
hadde fått lov til å synge
i barnehagen
så enkel
rettfram
vakker og
barnslig
jeg har plystret på henne
hele livet
jeg plystret
den
mellom beina hennes
og hun kom alltid
og nå kan jeg ikke glemme henne
slik du aldri egentlig glemmer
en barnesang.

8

Er det noe du angrer på?

jeg angrer på at jeg begynte å grine
da du slo opp
på gatehjørnet
hvor alle som var dritings i fylla
kunne se oss

og verken den nye skinnjakka mi
eller spriten på innerlomma
kom til unnsetning
når jeg begynte å svette fra øynene
og hjernen som knadde og eltet seg
stakkars
i et desperat
forsøk på å forstå
hva som var i ferd med å skje

en av tårene falt ned på sigaretten
som alltid hang
(så kult!)
fullstendig limt fast
til underleppa di
og slukket den

du sa det var så typisk meg
det der
det var da
jeg begynte å sippe
for alvor.