13

Jeg er ikke helt som de andre barna
men det er nære nok til å leke

trodde jeg

så da snøflakene dalte ned
i de blodskutte øynene
til voksne som kikket opp
knøt jeg lissene
og løp ut blant ulvene

jeg fikk en snøball midt i nesa
nesten med en gang
og begynte å blø

midt i alt det triste
så jeg en vaggende svane
hvitere enn snøen
ville det ikke vært deilig å tørke vekk blodet på de vakre fjærene?

jeg jaget den hele kvelden
når jeg til slutt fikk fanget den
hadde jeg sluttet å blø
jeg tørket tårene på den i stedet
(håper jeg ikke fikk fotsopp
fra den store føttene
på øyelokkene)

jeg løp hjem
og plasket
i dammer av kveldsmørket
som lå overalt

det nådde snart
helt til halsen
og med hvert åndedrag
så søtt og mykt
nesten som mørk karamell
i lungene mine
til jeg bare såvidt fikk puste

jeg er ikke som de andre barna
det er ikke nære nok til å leke en gang.