søndag 26. juli 2009

31

Hun var eletrisk
jeg kjente det
i høreapparatet
og jeg ble plutselig lummer i brystet
når hodeskallen hennes smilte til meg fra like under huden
ved et bord innerst i hjørnet

jeg snek meg bort
for å sjekke
om hun var jordet først

lå en gravlund under hver negl
så jeg kjente meg trygg

jeg gjorde meg så tung
som en isbjørn må være
for å bryte isen
og hun tok meg med seg hjem
og viste meg
ribbeina
(som lynnedslag)
(under huden)
og
Norgest fineste vassdrag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar