14

Jeg er snill
som barn
litt kort i hodet
men jeg står på tå bak panna

mamma sier at hjernen min
er skarp som ei musefelle
så når jeg piller meg i nesa
passer jeg ekstra godt på

jeg vet innerst inne
som ikke er så veldig langt inn
at hun bare sier det
for å trøste
for jeg hørte noen andre si
at jeg virket litt treg
når de trodde jeg sov
under kalesjen i barnevogna

jeg tror kanskje det var en av onklene mine
men jeg har ikke kjent ham igjen ennå
på noen av familiesesammenkomstene

jeg må passe på
før jeg ender opp som bestefar
som har våte øyne og knær
og masse twist i en liten bolle på bordet
men lite tykktarm
og minne
han var ikke så sprek sist
jeg så ham
sist
jeg lå
med det gigantiske babyhodet mitt
og nesa begravd
i vegg til vegg teppet hans

og snorta hybelkaniner

kanskje jeg får låne krykkene hans

bare til hjernen min er oppe og går.

13

Jeg er ikke helt som de andre barna
men det er nære nok til å leke

trodde jeg

så da snøflakene dalte ned
i de blodskutte øynene
til voksne som kikket opp
knøt jeg lissene
og løp ut blant ulvene

jeg fikk en snøball midt i nesa
nesten med en gang
og begynte å blø

midt i alt det triste
så jeg en vaggende svane
hvitere enn snøen
ville det ikke vært deilig å tørke vekk blodet på de vakre fjærene?

jeg jaget den hele kvelden
når jeg til slutt fikk fanget den
hadde jeg sluttet å blø
jeg tørket tårene på den i stedet
(håper jeg ikke fikk fotsopp
fra den store føttene
på øyelokkene)

jeg løp hjem
og plasket
i dammer av kveldsmørket
som lå overalt

det nådde snart
helt til halsen
og med hvert åndedrag
så søtt og mykt
nesten som mørk karamell
i lungene mine
til jeg bare såvidt fikk puste

jeg er ikke som de andre barna
det er ikke nære nok til å leke en gang.

12

Jeg tok med et brekkjern på skolen
hver eneste dag
men fikk aldri lirket meg inn i livet ditt
eller ned i skoene til noe som allerede var der.

11

Jeg er seksten og drita
og går forsiktig i inngangsdøra
for hvis jeg vekker fattern
får jeg et nytt rasshøl
og jeg har allerede ett fra før av

jeg lister meg gjennom gangen
og tenker på alle jentene jeg kunne snakka med i kveld
hvis jeg bare hadde drukket litt mer
og vært litt mindre meg selv
(skulle ønske jeg kjente alle jenter fra før av
for jeg tørr ikke bli kjent med dem nå)

noen ganger bør du snakke som faen
mens andre ganger bare holde kjeft
og jeg passer ikke godt nok på
hva jeg sier
eller hvordan samtalen går
min sosiale teft
ligger der der bare
som veislakt
alle de dumme tingene
jeg sikkert har sagt
vært servitør
og gitt dem mitt eget hode på sølvfat
hvis bare sex var min bestekamerat...

(men det er helt dødfødt)

jeg lister meg gjennom stua
sparker borti noe hardt i mørket
er så jævlig trøtt
og alt som var vått har størknet
(på buksa mi)

skimter så vidt
familiebildene på veggen
er ikke det søtt?
faen,mora mi var dritpen
før jeg ble født.

10

Han fantaserte av og til
om at hun var naken under Mariusgenseren
innbilte seg at han nesten
kunne se brystvortene hennes
mellom maskene

men med ham
var hun bare naken under sokkene
og knappt nok det.

9

Hun var
som en barnesang
jeg aldri i verden
hadde fått lov til å synge
i barnehagen
så enkel
rettfram
vakker og
barnslig
jeg har plystret på henne
hele livet
jeg plystret
den
mellom beina hennes
og hun kom alltid
og nå kan jeg ikke glemme henne
slik du aldri egentlig glemmer
en barnesang.

8

Er det noe du angrer på?

jeg angrer på at jeg begynte å grine
da du slo opp
på gatehjørnet
hvor alle som var dritings i fylla
kunne se oss

og verken den nye skinnjakka mi
eller spriten på innerlomma
kom til unnsetning
når jeg begynte å svette fra øynene
og hjernen som knadde og eltet seg
stakkars
i et desperat
forsøk på å forstå
hva som var i ferd med å skje

en av tårene falt ned på sigaretten
som alltid hang
(så kult!)
fullstendig limt fast
til underleppa di
og slukket den

du sa det var så typisk meg
det der
det var da
jeg begynte å sippe
for alvor.