Blindtarm 44

Hukommelsen er et sladrespeil
jeg kan justere
til jeg ikke lenger ser
alt som ligger bak meg
men jeg vet at du fortsatt sitter der
i baksetet

selv om jeg stirrer stivt rett frem

(deg)
(med trusene i spenn)
(like over gummistøvlene)
(jeg har ikke lyst til å huske det lenger).



Jeg skjønte det
med en gang
jeg satt meg på gyngehesten
og den dreit på gulvet
at det ikke kom til å gå
ikke en sjans
men jeg rokket litt frem og tilbake
for syns skyld
for Guds skyld
og tok på meg skylda
når mamma kjefta
på grunn av gyngehestlorten
mellom gulvplankene
dumme hest
og dumme verden
(det eneste flatterende fotoet av meg)
(ble tatt på ultralydundersøkelsen)
(hva mer er det å leve for da?).


Hun har duffelcoathår
og kordfløyelspupper
bløte lepper
og hjemmestrikket mus
jeg har regelmessig åndedrett
og det er bortimot alt
jeg har å si
til mitt eget forsvar

men jeg har også hjemmestrikket underliv
kanskje vi kan rakne noen masker sammen en kveld?

43

Jeg vet at det bare er pappa
bak samme maska som i fjor
men det er greit
for pappa kan gjerne få være nisse
så lenge nissen kan være pappa
resten av året.

42

Jeg hadde en normal barndom
jeg mener
barndommen min var normal
det var jeg som var unormal
så det hjalp jo ingenting
at det kanskje virket A4
på trygg avstand
som jeg aldri greide å komme på
med så korte bein
for
jeg hadde både valpefett
og rovdyrtenner
og kunne ikke vente
til jeg fikk satt tennene i meg selv

mamma var vanskelig helt fra fødselen av

men det var jeg også

øynene mine var like blå
som Adriaterhavet
men så fløt det toalettpapir inni dem også

sakte

mens Lanoungen
ble til grønnsåpebarnet


og
sola brant aldri like sterkt
i minnene fra sommerferien
som innvollene like før de sluknet
på stranda
mens muttern og fattern så på
og bølgene vasket meg
gul og blå.

35

Fyttirakkern
alle gangene jeg kom hjem
med snurrebart av neseblod
og dritt på knærne
fra lekeparken nede i gata
med hendene i lomma
og en buse inne i hånda igjen
som jeg sparte på
til jeg kom til trappa
og ikke hadde bruk for den lenger

jeg var et ekkelt barn
stakk mammas tamponger opp i nesa
når jeg pusset tennene
etterpå kastet jeg dem i do
og dro ned

når jeg våknet
en drøm og en promp under dyna senere
gikk jeg ut på badet etter et glass vann
da var pappa der
med hånda i do
helt opp til albuen
og smilte
sånn apekatter smiler
når de egentlig er sinte
og redde
og ikke glade for å se deg
i det hele tatt

jeg rygget ut på tærne
og drakk vann på kjøkkenet isteden
snek meg tilbake på rommet
mens pappa banna som verst
og tenkte på andre ting

neste morgen
på vei til barnehagen
studerte jeg grusen i oppkjørselen
og fant den igjen

busen lå akkurat der jeg kastet den fra meg igår.

29

Kvelden før jeg skulle
begynne på skolen
kom mamma inn på rommet mitt
med Cappelens store leksikon
og en anatomisk dukke
under armen
og ga meg
en lang natts foredrag
om kroppåpninger
slik at jeg skulle kunne skille
rasshølet og kjeften fra hverandre
før jeg åpnet en av dem
første skoledag

jeg kjente nøye etter
hver gang jeg måtte opp til tavla
i flere år etter det
og tygget tyggegummi
bare for sikkerhets skyld.

28

I

Jeg sitter i vannkanten
med solhatt
og tåteflaske
og er generellt ubrukelig
til alt
annet enn å bli tatt bilde av

mamma soler seg toppløs
og drikker brus

hun holder et øye med meg

jeg holder et øye med henne

jeg ser på henne

så på tåteflaska

og sukker tungt

alt går så fort
ingenting er som det en gang var.

mamma stemplet hånden min når jeg kom ut
ifall jeg ville inn igjen
men stemplet
blir svakere for hver dag som går
så jeg slipper nok aldri inn igjen

men jeg slipper heller ikke ut.


II


En pyroman
aket ned rusjebanen en siste gang
før han satte fyr på hele dritten


III

Jeg hadde vært hjemme fra skolen
hele den uka
med vondt i magen
men var i ferd med å bli bedre
og gledet meg til å gå på skolen igjen
og være sammen med kjæresten min i friminuttene

men hun ringte like før dagsrevyen
for å si at hun fortsatt likte meg
bare ikke på den måten lenger

men hun ville fortsatt være venner
sa hun
jeg sa ikke ett ord
bare la på røret
og satt meg ned foran teven igjen

men jeg ble dårligere i magen
kjente jeg

så da dagsrevyen var ferdig
gikk jeg på do
og bæsjet
og gråt litt
men ikke på samme gang.


IV

ingen er så edru som han
på festen

allikevel kommer han aldri nærmere
selv om han har spillt stolleken
uten en eneste motstander
hele kvelden

han går hjem med uforrettet sak
alene med sin dårlige mage
og vannvittige
drøm
om å klemme neglene
i henne

hvis en åpning
noen gang skulle åpenbare seg.

16

Jeg er bare innom en liten tur sa jeg
javel sa mor
jeg kan ikke bli lenge sa jeg
jeg skjønner sa mor
jeg må stikke sa jeg
oi sa far
(og trakk seg ut)
jeg har et sted jeg må være sa jeg
akkurat sa gynokologen
jeg tuller ikke sa jeg
ok sa sykepleieren
jeg mener det sa jeg
vel vel sa barsellegen
Jeg leker faen meg ikke foster sa jeg
er han alltid slik spurte anastesiologen
hei sa mor
å faen sa jeg.

15

Jeg ble født en morgen mora mi ikke dro opp glidelåsen skikkelig på buksene sine.Jeg hoppa ut med en dynamittkubbe i hver hånd.Vi forhandla oss frem til enighet om vilkåra for løslatelsen og siden har det bare fortsatt sånn,gjensidig avspenning.Noen ganger mer gjensidig enn andre.

Jeg ble forresten født for tidlig,barneværelset var ikke ferdig ennå.Det var boligmangel akkurat da,så jeg måtte ta inn på ei kuvøse den første natta.Mora mi plukka meg opp dagen etter.Tuta på meg,lente seg skikkelig på hornet.Jeg tok min hatt og bleie og gikk,låste inngangsdøren til kuvøsa etter meg og leverte nøkkelen i resepsjonen.Plystra etter gynokologen til muttern når jeg traff ham i korridoren.Han rødmet.Det kler virkelig ikke en gynokolog.

Å endelig være hjemme var herlig,og barneværelset var like vindunderlig som jeg hadde sett for meg i livmora.Men det begynte å gå nedover med meg allerede første uka,når jeg fikk trikinose av å bli brystfødd.Så foreldrene mine fant et syltetøy glass,fyllte det med aspikk og la meg oppe i.Bare som en forholdsregel,ble jeg med i en kabaret.

Mamma tok meg ut av glasset igjen en uke eller to senere,siden jeg så moden ut for alderen,noe jeg ikke hadde gjort etter ni måneder i livmora.Jeg var moden all right,så moden for aldreren at jeg hadde blitt senil og vandret hvileløst rundt i en barndom som nesten var over før den hadde begynt.Nesten ingenting hadde skjedd, men jeg mimret over det lille jeg hadde å mimre om.For en raring tenkte jeg i klare øyeblikk,og søkte trøst i de nære ting.Som sutten min.Jeg spyttet den stadig over kanten på sprinkelsenga og ned på gulvet,så den i det minste skulle få være fri.Helt til noen plukket den opp,og den havnet tilbake hos den fordømte igjen.

Og mamma,hun hadde nesten ikke strekkmerker.Det var som om det aldri har skjedd, at jeg var her,og er i ferd med å bli borte igjen.

14

Jeg er snill
som barn
litt kort i hodet
men jeg står på tå bak panna

mamma sier at hjernen min
er skarp som ei musefelle
så når jeg piller meg i nesa
passer jeg ekstra godt på

jeg vet innerst inne
som ikke er så veldig langt inn
at hun bare sier det
for å trøste
for jeg hørte noen andre si
at jeg virket litt treg
når de trodde jeg sov
under kalesjen i barnevogna

jeg tror kanskje det var en av onklene mine
men jeg har ikke kjent ham igjen ennå
på noen av familiesesammenkomstene

jeg må passe på
før jeg ender opp som bestefar
som har våte øyne og knær
og masse twist i en liten bolle på bordet
men lite tykktarm
og minne
han var ikke så sprek sist
jeg så ham
sist
jeg lå
med det gigantiske babyhodet mitt
og nesa begravd
i vegg til vegg teppet hans

og snorta hybelkaniner

kanskje jeg får låne krykkene hans

bare til hjernen min er oppe og går.

13

Jeg er ikke helt som de andre barna
men det er nære nok til å leke

trodde jeg

så da snøflakene dalte ned
i de blodskutte øynene
til voksne som kikket opp
knøt jeg lissene
og løp ut blant ulvene

jeg fikk en snøball midt i nesa
nesten med en gang
og begynte å blø

midt i alt det triste
så jeg en vaggende svane
hvitere enn snøen
ville det ikke vært deilig å tørke vekk blodet på de vakre fjærene?

jeg jaget den hele kvelden
når jeg til slutt fikk fanget den
hadde jeg sluttet å blø
jeg tørket tårene på den i stedet
(håper jeg ikke fikk fotsopp
fra den store føttene
på øyelokkene)

jeg løp hjem
og plasket
i dammer av kveldsmørket
som lå overalt

det nådde snart
helt til halsen
og med hvert åndedrag
så søtt og mykt
nesten som mørk karamell
i lungene mine
til jeg bare såvidt fikk puste

jeg er ikke som de andre barna
det er ikke nære nok til å leke en gang.

5

Jeg våknet inne i fra en drøm hvor jeg ikke fikk puste
bortsett fra gjennom munnen
slik bare idioter gjør

jeg prøvde å sovne igjen, men måtte veldig tisse
det var ingen vei utenom

fra gangen så jeg Jesus sitte i tv-stua
og spise peanøtter fra sist lørdag

hvorfor satt Han der?
hvorfor kom Han ikke inn til meg?

Han prøvde sikkert å få opp motet.
(jeg har den effekten på folk)

i mens trøstespiser Han inne i stua vår.
Han ser alt
har jeg hørt.
når du ser på porno
ser Han både deg og på bildene.

på veien tilbake fra toalettet var Han ikke der lenger
ikke var det noen peanøtter igjen heller
jeg sjekka.

4

Der og da var jeg ikke klar over at jeg var født
og pappa visste ikke hvem jeg var
av utseende
så vi satt der
ved siden av hverandre på venteværelse
og flyttet nervøst vekten fra fot til fot
til mamma fant oss
og vi ble formellt introdusert

han virket som en hyggelig fyr
men jeg så med uro
at han allerede hadde dype viker
sånt er arvelig

han var fornøyd med mine ti fingre og tær

senere
når jeg fikk tid til å tenke etter
skjemtes jeg over fødselen
mamma var mye flinkere enn meg
jeg er bare redd at prossessen skal vise seg mer givende enn resultatet

men nå har vi hvertfall begynt!
ordentlig begynt!

1

Jeg skjønte det
med en gang
jeg satt meg på gyngehesten
og den dreit på gulvet
at det ikke kom til å gå
ikke en sjans
men jeg rokket litt frem og tilbake
for syns skyld
for Guds skyld
og tok på meg skylda
når mamma kjefta
på grunn av gyngehestlorten
mellom gulvplankene
dumme hest
og dumme verden
(det eneste flatterende fotoet av meg)
(er fra ultralydundersøkelsen)
(hva mer er det da å leve for?)