15

Jeg ble født en morgen mora mi ikke dro opp glidelåsen skikkelig på buksene sine.Jeg hoppa ut med en dynamittkubbe i hver hånd.Vi forhandla oss frem til enighet om vilkåra for løslatelsen og siden har det bare fortsatt sånn,gjensidig avspenning.Noen ganger mer gjensidig enn andre.

Jeg ble forresten født for tidlig,barneværelset var ikke ferdig ennå.Det var boligmangel akkurat da,så jeg måtte ta inn på ei kuvøse den første natta.Mora mi plukka meg opp dagen etter.Tuta på meg,lente seg skikkelig på hornet.Jeg tok min hatt og bleie og gikk,låste inngangsdøren til kuvøsa etter meg og leverte nøkkelen i resepsjonen.Plystra etter gynokologen til muttern når jeg traff ham i korridoren.Han rødmet.Det kler virkelig ikke en gynokolog.

Å endelig være hjemme var herlig,og barneværelset var like vindunderlig som jeg hadde sett for meg i livmora.Men det begynte å gå nedover med meg allerede første uka,når jeg fikk trikinose av å bli brystfødd.Så foreldrene mine fant et syltetøy glass,fyllte det med aspikk og la meg oppe i.Bare som en forholdsregel,ble jeg med i en kabaret.

Mamma tok meg ut av glasset igjen en uke eller to senere,siden jeg så moden ut for alderen,noe jeg ikke hadde gjort etter ni måneder i livmora.Jeg var moden all right,så moden for aldreren at jeg hadde blitt senil og vandret hvileløst rundt i en barndom som nesten var over før den hadde begynt.Nesten ingenting hadde skjedd, men jeg mimret over det lille jeg hadde å mimre om.For en raring tenkte jeg i klare øyeblikk,og søkte trøst i de nære ting.Som sutten min.Jeg spyttet den stadig over kanten på sprinkelsenga og ned på gulvet,så den i det minste skulle få være fri.Helt til noen plukket den opp,og den havnet tilbake hos den fordømte igjen.

Og mamma,hun hadde nesten ikke strekkmerker.Det var som om det aldri har skjedd, at jeg var her,og er i ferd med å bli borte igjen.