tirsdag 9. juni 2009

14

Jeg er snill
som barn
litt kort i hodet
men jeg står på tå bak panna

mamma sier at hjernen min
er skarp som ei musefelle
så når jeg piller meg i nesa
passer jeg ekstra godt på

jeg vet innerst inne
som ikke er så veldig langt inn
at hun bare sier det
for å trøste
for jeg hørte noen andre si
at jeg virket litt treg
når de trodde jeg sov
under kalesjen i barnevogna

jeg tror kanskje det var en av onklene mine
men jeg har ikke kjent ham igjen ennå
på noen av familiesesammenkomstene

jeg må passe på
før jeg ender opp som bestefar
som har våte øyne og knær
og masse twist i en liten bolle på bordet
men lite tykktarm
og minne
han var ikke så sprek sist
jeg så ham
sist
jeg lå
med det gigantiske babyhodet mitt
og nesa begravd
i vegg til vegg teppet hans

og snorta hybelkaniner

kanskje jeg får låne krykkene hans

bare til hjernen min er oppe og går.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar