Viser innlegg med etiketten kortprosa. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kortprosa. Vis alle innlegg

fredag 19. juni 2009

21

Jeg stod der
i diket bak bussholdeplassen
med bukseknærne glassert med gjørme
og øynene glassert med alkohol
mens hun hadde noe rusk
og undertegnede
i øyekroken

hun forsøkte febrilsk å blunke bort
begge deler
(for både hun og jeg
og det hun har på øyet
skjønner alle sammen at motet mitt er i ferd med å stige
ut over alle breddegrader
og bukselinningen

og bussen er ikke her
før om ti minutter minst)

jeg begynte å nærme meg
og hun snudde seg vekk
mens hun gravde febrilsk
i øyekroken

når jeg stod foran henne
snudde hun seg mot meg
og holdt frem en øyenvipp
kullsort og krum
for å forsvare seg

jeg sanset at jeg burde holde kjeft
at det var ingenting mer å si
som ikke allerede hadde forblitt usagt

men når jeg åpnet munnen
allikevel
spiddet hun meg
på øyenvippen
skarp som skalpell
jeg gikk ned for telling
hun satt foten på brystet mitt
og trakk sverdet løs
og svingte det på nytt
jeg kjente det ikke en gang
at hun delte meg i to
tvers over pannen
som om hodet mitt bare var to suppeboller
løst stablet oppe på hverandre
falt alt fra hverandre
som ingenting

og en liten oransj kattunge hoppet ut
der hjernen skulle vært

den så meg i øynene
i det jeg «døde»
med trynet i asfalten
og grus bak øya

så dette er meg
tenkte jeg

så søt jeg er.

20

Noen falt av toalettet og rakk ikke dra opp buksene/og da var hjemme alene festen over for denne gang/alle gikk ned til stranden istedet/jeg pimpet på en flaske med noe som gjorde meg kvalm før jeg rakk å bli full /hun kom barbeint/med noe blankt på ei flaske det ikke pleier å være noe blankt på/hun kasta fra seg olakjakka i sanden/hun hadde bare en sort singlet på/jeg kunne gjerne vært en singlet for henne/en singlet av kjøtt/hvis hun bare hadde spurt/men hun spurte ikke/hun var så pen/og så full/jeg hadde aldri prøvd meg/før nå/fordi jeg var redd for at det/som så så kort ut rett oven i fra/så like kort ut/når du lå på kne/og kikket rett på/men hun fortalte meg/hvor snill hun syntes jeg var/sånn generellt/men spesiellt nå/som hun som fikk bomme noen slurker av flaska mi/og jeg bøyde meg over henne og ga henne en uskyldig klem/og streifet borti brystene hennes med håndbaken/når jeg trakk meg tilbake/mens jeg forklarte/at jeg var noen hun kunne stole på/jeg bøyde meg for å plukke opp olajakka/men når jeg snudde meg for å gi den til henne/så stod hun plutselig krokrygget i skogskanten/og en annen var der allerede/og holdt håret for henne/mens hun brakk seg/og luktet på det/mens hun spøy/ingenting å gjøre med det/så jeg fant en tyggegummibit i lomma/og gikk hjem/jeg behandlet den stakkars tyggegummien/som om den akkurat hadde sparka meg i balla/men det var det eneste som ga meg fokus nok/til å ha en fot i bakken og en i lufta/til enhver tid/mens jeg gikk/fikk jeg månen i øynene/så jeg tok på solbriller/og begynte å løpe/så jeg kom hjem fortere/og kunne legge meg litt før.

lørdag 13. juni 2009

15

Jeg ble født en morgen mora mi ikke dro opp glidelåsen skikkelig på buksene sine.Jeg hoppa ut med en dynamittkubbe i hver hånd.Vi forhandla oss frem til enighet om vilkåra for løslatelsen og siden har det bare fortsatt sånn,gjensidig avspenning.Noen ganger mer gjensidig enn andre.

Jeg ble forresten født for tidlig,barneværelset var ikke ferdig ennå.Det var boligmangel akkurat da,så jeg måtte ta inn på ei kuvøse den første natta.Mora mi plukka meg opp dagen etter.Tuta på meg,lente seg skikkelig på hornet.Jeg tok min hatt og bleie og gikk,låste inngangsdøren til kuvøsa etter meg og leverte nøkkelen i resepsjonen.Plystra etter gynokologen til muttern når jeg traff ham i korridoren.Han rødmet.Det kler virkelig ikke en gynokolog.

Å endelig være hjemme var herlig,og barneværelset var like vindunderlig som jeg hadde sett for meg i livmora.Men det begynte å gå nedover med meg allerede første uka,når jeg fikk trikinose av å bli brystfødd.Så foreldrene mine fant et syltetøy glass,fyllte det med aspikk og la meg oppe i.Bare som en forholdsregel,ble jeg med i en kabaret.

Mamma tok meg ut av glasset igjen en uke eller to senere,siden jeg så moden ut for alderen,noe jeg ikke hadde gjort etter ni måneder i livmora.Jeg var moden all right,så moden for aldreren at jeg hadde blitt senil og vandret hvileløst rundt i en barndom som nesten var over før den hadde begynt.Nesten ingenting hadde skjedd, men jeg mimret over det lille jeg hadde å mimre om.For en raring tenkte jeg i klare øyeblikk,og søkte trøst i de nære ting.Som sutten min.Jeg spyttet den stadig over kanten på sprinkelsenga og ned på gulvet,så den i det minste skulle få være fri.Helt til noen plukket den opp,og den havnet tilbake hos den fordømte igjen.

Og mamma,hun hadde nesten ikke strekkmerker.Det var som om det aldri har skjedd, at jeg var her,og er i ferd med å bli borte igjen.

torsdag 28. mai 2009

7

Jeg våkner/hoster alle drømmene mine ut på gulvet /børster vekk spindelvevet fra armhulene/kler på meg/alt som ligger på teppet/bortsett fra teppet/og går ut på kjøkkenet /akkurat som Mcgyver/griper jeg tilfeldige gjenstander/fra kjøleskapet/og lager oppfinnsomme smørbrød av dem

så pakker jeg sekken/tvinger bøkene ned/som i en scene med lesbisk hardcore/jeg triller ut sykkelen fra garasjen/det er den med hjertet mitt hengende på styret/jeg tråkker i oppoverbakke i nedoverbakkene/tenker på ei jente/fanget i gjennskinnet/fra det glorete røde horelyset/til en cola automat/hvor jeg først så henne/med en knusktørr tier i en svett hånd/hun er veldig pen/bare en ørlite mindre pen versjon/av hva jeg har i hodet mitt/24 timer i døgnet

jeg vet ikke om jeg tørr/de kaller meg pizzatryne/i friminuttene/men det er ikke pizza/det er bare kviser/og hun vet/jeg kan ikke lure henne/for hun er så fin/at hun/som pappa av og til sier/skriker når hun driter/mens jeg ser ut som dritt/og det er jentene som skriker

men jeg er glad i henne/på mitt kjevhendte vis/jeg har en liten kulp i hjertet/kjærligheten kan plaske i

jeg stirrer på regnestykket /oppe på tavla/mens alle rundt meg sitter bøyd/over kladdebøkene sine/men det eneste regnestykket jeg prøver å få til å gå /opp i opp/er sjansene for at hun vet hvem jeg er

jeg står ved søppelkassene/bak gymsalen/og lurer på om jeg kommer til å tørre/hvis hun skulle passere/på vei ned til røykehjørnet/jeg tror jeg vet svaret/for der kommer hun
og jeg sier ikke et ord
kjærligheten fikk blod i nesa/når den dukket under i kulpen/men den kommer snart opp etter luft igjen/jeg gir meg ikke så lett/jeg mener/ganske lett/men ikke så lett/kanskje jeg burde begynne å røyke/ånden og fingrene mine/kan umulig lukte verre enn de/allerede gjør.